Unngår du å betale tilbake penger du skylder en kreditor vil kreditoren mest sannsynlig opprette en inkassosak. Unngår du videre å betale ned beløpet vil saken til slutt komme til namsfogden.
Namsfogden utfører tvangsforretninger. Det vil si at de har myndighet til å f.eks. selge bolig om den står i pant eller selge andre eiendeler ved auksjon for å få nedbetalt den ubetalte gjelden.
For at et pengekrav skal nå namsfogden må det foreligge et tvangsgrunnlag. Tvangsgrunnlaget viser til at en tvangsfullbyrdelse skal gjennomføres.
Det er mange prosesser og saksbehandlinger som skal til for at en sak skal nå namsfogden. Nedenfor skal vi snakke litt om hvordan dette skjer og hva namsfogden kan gjøre med sakene, samt hva du burde gjøre for å unngå pengeproblemer.
Hvert distrikt i Norge har sin egen namsfogd. I større byer som Oslo og Bergen er namsmann ofte en hel stab knyttet til namsfogden. I mindre distrikter er namsmannen ofte også lensmannen.
Ansvaret er derimot det samme over alle distriktene i Norge selv om antall med ansvar varier.
Namsfogden har ansvar for tvangsforretninger - altså inndrivelse og fullbyrdelse av pengekrav. Tvangsforretninger kan gjennomføres på flere måter.
Namsfogden har også ansvar for godkjenning og hjelp til gjeldsordninger.
Avhengig av omstendighetene rundt inkassosaken kan namsfogden gjennomføre tvangsforretninger.
Har du mislykkes i å betale tilbake gjelden din selv etter at det er blitt opprettet rettslige inngrep og derfor fått en betalingsanmerkning? Da kan namsfogden foreta inngrep som å selge dine eiendeler på auksjon eller selge eiendom eller andre ting som er pantsatt i lånet om du ikke gjør noe med problemet selv.
Er det et sikret lån du har unnlatt å betale tilbake? Da kan namsfogden selge det som er pantsatt i lånet. Hvis det er et boliglån kan boligen din gå på tvangssalg for at lånet skal bli tilbakebetalt til kreditoren.
Er det f.eks. et forbrukslån du har unnlatt å tilbakebetale kan namsfogden auksjonere dine eiendeler som ikke er pantsatt for å få lånet nedbetalt.
De kan også realisere verdipapirer eller penger på sparekonto for å dekke kravet til kreditoren.
Pengekrav kan også bli inndrevet ved å bli trekt i lønn. Namsfogden kan sørge for pengetrekk fra offentlige stønader om det er der man får inntekten sin fra.
Tvangstrekk i lønn eller trygd kan ikke iverksettes uten at du har fått opplysning om dette via et skriftlig varsel.
Trekket fra lønnen kan ikke være så stort at du ikke har råd til ditt grunnleggende livsopphold. Utgifter som bosted, mat og barn blir altså tatt i betraktning.
Hvis du mener at trekket er for stort har du rett til å klage og å søke om endringer av størrelsen på trekket.
Det er viktig at du alltid sjekker at kravene du har mottatt er reelle.
Om det er slik at du er uenig med kravet du har fått, kan du ta kontakt direkte med kreditoren eller inkassoselskapet. Dette bør skje så fort som mulig.
Hvis saken er urettmessig vil det vanligvis løse seg umiddelbart uten at du trenger å gjøre noe ekstra arbeid. Om kreditoren er uenig med deg vil saken havne i forliksrådet.
Det er viktig å være klar over at om du ikke har reagert på urettmessig krav før saken er havnet i namsfogden, må saken tas opp i tingretten.
Da vil det være lurt å skaffe seg en advokat eller annen juridisk hjelp, for å få hjelp videre med saksbehandlingen.
Gjeldsordning er ikke noe man burde se på som en løsning om man ikke klarer å betale tilbake gjelden sin.
Det er ikke nøkkelen til å løse betalingsproblemer, men ordningen er ment for de som har så store økonomiske problemer at de ikke har noen annen mulighet til å fikse problemet på.
Dersom du har permanente betalingsproblemer som din inntekt ikke har mulighet til å dekke på noen som helst måte, kan du søke om gjeldsordning.
Gjeldsordning er en avtale om hvordan du skal betale ned gjelden din over en gitt periode. Resten av gjelden som da ikke er betalt, blir slettet. Avtalen er mellom deg og dine kreditorer.
Søknad om gjeldsordning sendes til den lokale namsfogden, videre vil de hjelpe deg med skjemaer og andre søknader.
Som nevnt tidligere må det foreligge et tvangsgrunnlag som viser til at en tvangsfullbyrdelse skal gjennomføres for at en sak skal havne i namsfogden.
I tvangsfullbyrdelsesloven blir det definert to forskjellige tvangsgrunnlag. Allminnelig og spesielle tvangsgrunnlag.
Alminnelige tvangsgrunnlag gjelder alle slags typer krav. Det vil altså si avgjørelser som har samme virkning som en dom (rettsforlik, kjennelser og dommer).
Det er ikke sånn at en sak havner i namsfogden dagen etter du har fått et inkassovarsel. Dette skjer nemlig over en lengre periode. På den tiden bør du legge inn best mulig innsats for å få betalt den summen du er skyldig kreditoren.
Fra første varsel om at en regning ikke er innbetalt går det ca. 60 dager til det blir registrert en betalingsanmerkning. Betaler du da beløpet innen de 60 dagene unngår du anmerkningen.
Betaler du beløpet etter at du har fått en betalingsanmerkning vil den slettes etter kort tid. Dersom den ikke blir slettet bør du ta direkte kontakt med kreditoren eller inkassoselskapet for å få rettet opp i det.
Det sier seg selv at det beste for deg er å ha god kontroll over økonomien din. Er du klar over hvor mye utgifter du har og hvor mye du kan låne er det en mindre sjanse for at du får betalingsanmerkninger og saker i namsfogden.
Det er også billigere å unngå betalingsanmerkninger da de ofte følger med ekstra renter, rettslige gebyrer og inkassosalærer som gjør gjelden mye større.